”Hellig sky” er en slags keltisk inspirert helgenkalender for Norge, med minne- og merkedager over personer og hendelser med betydning for kristen tro i Norge og Norden.

Hellig sky: I Hebreerbrevet i NT leser vi om den store ”sky av vitner omkring oss” (Hebr 12,1). Med disse vitnene menes troens forbilder fra GT som blir omtalt i Hebr 11.

Og i Åp. 7,9 kan vi lese om en stor hvitkledd skare foran Guds trone: ”Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i lammets blod” (Åp. 7,14). Den danske salmedikteren Brorson har skrevet om dem i salmen i Norsk salmebok 244: ”Den store, hvite flokk å se som tusen berge full av sne.” Brorson hadde nok ikke sett høye hvitkledde fjell med egne øyne. Men kanskje hadde han sett bilder av snødekkete fjell i Norge? Og kanskje minnet skyene over Vesterhavet ham om snødekkete fjell, da han skrev denne salmen (Bjarne Stoveland: Sanger vi gjerne synger. (Nye Luther Forlag, Oslo 1989))?
Tittelen ”Hellig sky” er inspirert av bibeltekstene i Hebr 13 og Åp 7, og av evnen som de keltiske kristne hadde til å oppfatte hilsener fra Gud i skaperverket.

Keltisk inspirert: Ikke bare tittelen er keltisk inspirert. Hele prosjektet er et ledd i arbeidet med å starte opp en norsk gren av den keltisk kristne kommuniteten ”Community of Aidan and Hilda”.

Tidebønnboka ”Saints of the Isles” av Ray Simpson fra ”Community of Aidan and Hilda” er kilde og forbilde for prosjektet med “Hellig Sky”.
Kristen tro kom til Norge i stor grad fra de britiske øyer i vest. Også den påvirkningen som kom sørfra fra kontinentet hadde sin opprinnelse på de britiske øyene. ”Hellig Sky” har derfor med en rekke navn fra den keltiske og angelsaksiske kirken.

Keltisk kristen tro balanserer inkarnasjon og treenighet på en forbilledlig måte, synes jeg: Gud har skapt verden og har lagt igjen spor etter seg i skaperverket. Gud var så glad i verden at han sendte sin Sønn: Jesus Kristus ble en del av skaperverket og ble menneske. Guds hellige Ånd gjør at Jesus som går med oss, vil bo i oss og prege oss. Guds Ånd bevisstgjør oss også på å se Guds bilde i et hvert menneske.

Derfor har keltisk kristen tro lett for å se Guds lys i mennesker som lever nær Kristus, og kalle dem for helgener.

Helgen: Keltisk kristen tro utfordrer oss til å se Kristus virke i og gjennom helgener. Også Confessio Augustana XXI oppfordrer til å takke Gud for helgnene og ta deres liv som forbilde.

Det nye testamente kaller i Kol 1,2 alle som tror på Jesus Kristus som ”hellige”. Men senere kirkepraksis har avgrenset ”helgen”-tittelen på enkelte forbilder i kristen tro. Disse helgnene fikk snart tillagt en formidlerfunksjon som reformasjonen tok avstand fra. Mer om dette i et eget kapittel om helgener.

Jeg mener at helgener er alle kristne som er smittet av Gud som jo er hellig. Derfor er det i ”Hellig sky” tatt med personer helt til vår tid: Mennesker som har preget andre med sin kristne tro. Men jo nærmere personene er vår tid, jo flere detaljer kjenner vi: Samme person kan ha åpnet opp for kristen tro hos noen, og kanskje stengt bort andre.

Derfor prøver jeg å balansere kalenderen ved å ta med personer som på noen områder har vært uenige (for eksempel Berggrav og Hallesby) og som kan oppfattes som motsetninger (for eksempel Brorson og Grundtvig), men som har beriket kristen tradisjon.

Personlig unngår jeg å bruke begrepet ”helgen”. Dette pga forskjellige definisjoner i kirkene om hvem en helgen er. De gangene jeg bruker tittelen ”helgen”, blir det i sammenhenger hvor det er en sterk tradisjon for å gjøre dette. Derfor blir ”helgen” ikke brukt av meg for personer fra reformasjonstida og senere. Da benytter jeg heller uttrykk som ”forbilde” eller ”modell”. Jeg skal skrive mer om helgenbegrepet senere i et eget kapittel.

Kalender: For å kunne begrense kalenderen, tar jeg foreløpig bare med personer som har vært døde i minst 40 år. Ellers er kalenderen åpen for flere forslag. Vi kan gjerne ta med flere kjente og ukjente personer i ”Hellig sky” som har blitt ”helgen” for andre: Noen som har gjort Guds lys synlig for andre – som lot lyset fra Jesus stråle gjennom seg.
For 2007 velger jeg en hovedmerkedag for hver uke: Hovedmerkedagen vil inneholde en omtale av personen eller hendelsen knyttet til dagen, og bibeltekster og bønn.

I tillegg nevnes det andre merkedager som kan bli til hovedmerkedager i senere år.

Utvalget: Følgende kriteriene er lagt til grunn for utvalget i ”Hellig sky”:

1. Helgendager som Den norske kirke fortsatt markerer (f. eks. Jonsok, Olsok, Mikkelsmess)
2. Helgendager fra primstaven som har hatt betydning i Norge, eller kanskje har fått ny interesse (f. eks. Hallvard, Sunniva, Lucia)
3. Kjente keltiske og angelsaksiske helgener med betydning for europeisk (og norsk) kirkeliv (f. eks. Cuthbert, Aidan, Hilda)
4. Mindre kjente keltiske og angelsaksiske personer med en mulig innflytelse på norsk og nordisk kirkeliv (f. eks. Alban, Bega, Svithun)
5. Andre personer fra reformasjonstiden og fram til våre dager med betydning for fromhetslivet i Norge og Norden. Bl.a. er salmediktere viktig i fromhetslivet i en luthersk preget kirkehistorie (f. eks. Luther, Petter Dass, Lina Sandell)

Norsk: Keltisk kirkehistorie tar lærdom av inkarnasjonen også på den måten at troen blir stedegen. ”Hellig sky” har et nordisk perspektiv: Personer med direkte betydning for norsk kirkehistorie er prioritert, men vi ser også til våre naboland.

”Hellig sky” er keltisk inspirert. Den skal også inspirere til å bli bedre kjent med keltisk kristen fromhet. Ikke for at vi skal bli mest mulig ”keltiske” selv. Men for at veien om de tidligere keltiske kirkene i vest vil hjelpe oss til å oppdage rikdommen av (keltiske) skatter i vår egen tradisjon.

Denne innledningen ble publisert 28. august 2006.

Innholds-
oversikt:

Alle minne- og merkedagene er nå samlet i ett dokument (66 sider).

Uke 1: Vismennene
Uke 2: Mungo
Uke 3: Blix
Uke 4: Schreuder
Uke 5: Ansgar
Uke 6: Grønland
Uke 7: Luther
Uke 8: Elisabeth Fedde
Uke 9: Elsa Brandström
Uke 10: Kvinnedager
Uke 11: Patrick
Uke 12: Cuthbert
Uke 13: Hans Nielsen Hauge
Uke 14: Kirkens grunn
Uke 15: Bonhoeffer
Uke 16: Orheim
Uke 17: Georg
Uke 18: Gaukmesse
Uke 20: Hallvard
Uke 21: Ronald Fangen
Uke 22: Melangell
Uke 23: Columba
Uke 24: Alban
Uke 25: Jonsok
Uke 26: Persmesse
Uke 27: Seljumanna- messe
Uke 28: Svithun
Uke 29: Birgitta
Uke 30: Olsok
Uke 31: Ignatius av Loyola
Uke 32: Olav Tryggvason
Uke 33: Hellige mødre
Uke 34: Augustin
Uke 35: Aidan
Uke 36: Bega
Uke 37: Ninian
Uke 38: Petter Dass
Uke 39: Mikkelsmess
Uke 40: Frans av Assisi
Uke 41: Landstad
Uke 42: Ursula
Uke 43: Cedd
Uke 44: Allehelgen
Uke 45: Wexelsen
Uke 46: Hilda
Uke 47: Halmrast
Uke 48: Andreas
Uke 49: Nikolaus
Uke 50: Lucia
Uke 51: Katharina fra Bora
Uke 52: Barnemesse

Denne helgen-kalenderen er under utarbeidelse av Michael "Mecky" Wohlenberg. Han setter stor pris på tilbakemeldinger, tilføyelser og rettinger.

Sist oppdatert:
24.09.2008 10:02