Som sokneprest i Selje har jeg vært interessert i legender som ligner på Sunnivalegenden: Fortellinger om keltiske prinsesser, som flykter fra et påtvunget ekteskap, som seiler over havet og kommer til en øy og bor i en hule. Og som blir en slags "livmor" for den lokale kirka.

Bakgrunn for Sunnivalegenden:
I litteraturen om Selja og Sunniva er det nevnt legender som Ursula og jomfruene fra Köln, eller Modwenna fra Irland, som mulig bakgrunn for Sunnivalegenden (Djupedal s.17). Vera Henriksen antyder muligheten for at irske munker på Selja kan ha fortalt om at jomfru Maria hadde ledet dem over havet, og at Sunniva har sin opprinnelse i en slags "Vår Frue av Selja" (Henriksen s.22).

Jeg synes det er naturlig å se på de mange keltiske helgenlegendene, som har noen av temaene som vi også finner hos Sunniva. Noen av disse fortellinger handler om historiske personer som vi kan lese om hos Bede (Bede døde i 735). Om Sunniva var en historisk person, kan hun har kjent til noen av disse fortellingene, og hun kan ha funnet forbilder og inspirasjon i disse. Om Sunnivalegenden er komponert, har forfatterne sikkert kjent til noen av disse legendene. Med tanke på de mange keltiske helgenlegendene som ligner, synes jeg at Sunnivalegenden er tydelig keltisk inspirert.

Med "keltisk" mener jeg ikke bare kirkehistorien på de britiske øyer fra før 597. Det året begynte misjonen fra Roma til England. Jeg mener også den angelsaksiske kirka fram til 1066, som delvis var preget av den tidligere keltiske kirka. En slik forståelse løser problemet med at navnet "Sunniva" ikke er keltisk, men angelsaksisk. Sunniva trenger ikke å ha kommet fra Irland. Navnet "Sunniva" kan selvsagt også være en angelsaksisk oversettelse eller misforståelse av et opprinnelig keltisk navn.

Temaene:
Jeg leter etter disse 6 temaene (i parantes beslektede temaer eller presiseringer):

1. Keltisk prinsesse (1a: keltisk; 1b: angelsaksisk; 1c: høvdingsdatter eller av kongelig slekt)
2. Hun flykter fra et påtvunget ekteskap (2a: fra en hedensk frier; 2b: voldtatt; 2c: kirkebyggende virksomhet som enke eller etter at ekteskapet er oppløst; 2d: kyskhet i et uønsket ekteskap; 2e: giftemål mot foreldrenes vilje; 2f: frivillig ekteskap med stor betydning for senere kirkehistorie)
3. Hun reiser over havet (3a: flukt; 3b: reise med mål og styring; 3c: uten årer)
4. Hun kommer til en øy (4a: i havet; 4b: i innsjø; 4c: halvøy eller ved kysten eller ved en elv; 4d: i en dal eller ved en innsjø; 4e: sønnen bor på en øy)
5. Hun bor i en hule (5a: eneboerhytte; 5b: sønnen bor i en hule)
6. "Fødselshjelper" for den lokale kirka (6a: hun føder en helgen; 6b: hun er veileder for en helgen)

Blant personene og legendene nedenfor er det Sunniva som mest tydelig har med alle 6 temaene. Men så er Sunniva også den siste på lista. Hun eller forfatterne av legenden kan har kjent til noen av disse andre legendene og brukt dem som forbilde.

Det er bare Sunniva som skal ha bodd i en hule. Det er mange keltiske helgener som har bodd i huler, men ingen keltisk prinsesse som jeg vet om. Ved en senere anledning vil jeg gjerne skrive om hellige øyer og hellige huler.

Oversikt over noen kvinnelige keltiske helgener:
Listen er ikke fullstendig. Jeg satser på å oppdatere den så snart jeg kommer over nye navn. Listen er stortsett ordnet kronologisk etter når helgenen skal ha levd. De skriftlige kildene for en legende kan være mye yngre enn selve legenden og dens eventuelle historiske kjerne.

Helen: (ca350-400?) 1+(2)+3+6: Helen of Caernavon, keltisk prinsesse fra Wales (1a, datter av kong Coel of Colchester, "Old King Cole"). Hun giftet seg med den romerske hærføreren Clemens Maximus (d.388). Hun skal ha organisert byggingen av det romerske vei-nettet i Wales, "Sarn Helen". Hun fulgte sin mann over havet (3b) til det europeiske fastlandet. Der ble hun kjent med Martin av Tours. Som enke (2c) reiste hun tilbake til Wales hvor hun skal ha grunnlagt et kloster. Hun er mor til bl.a. Publicus/Peblig og biskop Constantin/Custennin i Wales (6a). Derfor blir hun ofte blandet sammen med mora til kaiser Konstantin, Helena, som døde ca 330. (Palmer s.228; Rees s.18f; Simpson, Saints s.185)

Buryan(a): (400-tallet) 1+3+(4?)+6: Buryan (= Burjana = Verjan = Hi Beriana som betyr "kvinnen fra Irland") var en irsk prinsesse som reiste over havet til Cornwall. Det finnes noen linker mellom henne og øygruppen Scilly Islands (4a) (Rees s.138).

Non: (400-tallet) 2+3+(4)+6: Non (eller Nonna eller Nonnita) var moren til David fra Wales. En legende forteller at hun kanskje var nonne og ble voldtatt av en prins (2b). Hun fødte David nær kysten (4c+6a),og reiste over havet først til Cornwall og senere til Frankrike (3). Hennes skrin er i Dirinon, Finistere (Attwater s.236; Simpson, Saints s.105).

Monesan: (400-tallet) 2+3+(4): I følge en skriftlig legende fra 7.åh nektet hun å gifte seg, tross tortur (2a). Etterpå reiste hun fra England (?) over havet (3b) til Patrick i Irland (4a) hvor hun døde (Simpson, Saints s.153).¨

Breage / Brigit: (400-tallet?) En nonne som seilte fra Irland til Cornwall (Rees s.35).

Morwenna = Wenna: (400-tallet) 1+3+4+(5)+6: Morwenna / Wenna var en av døtrene til kong Brychan fra Brecon i Wales (1a) som seilte over havet til Cornwall. Hun er også forbundet med øya Jersey (4a). Hun skal ha hatt sine eneboerhytter (5b) i bl.a. dalen Morvenstowe (= "Morwennas stowe", 4d, Simpson, Saints s.230). St.Ouen på Jersey er oppkalt etter henne (4a, Rees s.130+153). Kanskje var hun mor til Cybi (6a). Minnedagen hennes er 6.juli (Seljumannamesse er 8.juli).

Gwladys (400-talleteller 500-tallet) 1+(2)+(4)+6: Søster til Morwenna, datter til Brychan (1a) (Rees s.55). Da faren nektet henne å gifte seg med kjæresten som var prins fra Cardiff-område, flyktet hun eller ble røvet av ham (2e). De bosatte seg ved kysten i Newport ved Cardiff (4c) og fikk sønnen Cadoc (6a) (Simpson, Saints s.131). Cadoc hadde senere sitt retreatsted på øya Flat Holm sør for Cardiff (4e).

Endellion / Edelienta: (400-tallet eller 500-tallet) 1+2+3+4+(5)+6: Endellion (eller Edelienta) skal ha vært en annen datter av Brychan (1a) som ikke ville gifte seg (2). Hun seilte over havet fra Wales (3) til Cornwall. Hun hadde sin eneboerhytte (5a) i Port Isaac der hvor St.Endellion`s Church står i dag. Hun hadde et retreatsted på øya Lundy Island (4a) (Palmer s.214; Simpson, Saints, s.162).

Keyne + Teath + Keria + Adwen + Mabyn: (400-tallet eller 500-tallet) 1+3+6: Fem andre av døtrene til Brychan (1a, han skal ha hatt 24 barn) som reiste fra Wales til Cornwall (Rees s.153).

Minver: (400-tallet eller 500-tallet) 1+3+6: Minver skal ha vært en datter av Brychan`s svigersønn Brynach (1a), hun reiste også fra Wales til Cornwall (Rees s.153).

Monenna / Moninna / Edana / Modwenna (400-tallet til 800-tallet?) (Monenna = Mo Edana)
1. En Monenna (eller Darerca) i Irland ble fostermor til en senere biskop. Hun døde i 517/518. Hennes minnedag er 6.juli (Seljumannamesse er 8.juli) (Attwater s.82; Rees s.35).
2. En irsk prinsesse med et lignende navn skal ha kommet fra Irland til Skottland på 400 eller 500-tallet og skal ha grunnlagt et kloster i området rundt Edinburgh (= "Edanas by"). Der fikk Tannoc senere sin utdannelse. Minnedagen til denne Monenna er 5.juli (Seljumannamesse er 8.juli).
3. En abbedisse med et lignende navn kom etter 670 fra Irland til Whitby for å hjelpe Enfleda og Elfleda.
4. En Modwenna på flukt fra Irland ble rundt 830 eneboer i Burton upon Trent i England. Hun er blitt blandet sammen med Monenna/Darerca, for hennes minnedag er også 6.juli (Seljumannamesse er 8.juli) (Attwater s.227; Palmer s.148). Noen kilometer unna er for øvrig en hule hvor eneboeren Bertram bodde etter at hans irske kone og barn var blitt drept av ulver (Palmer s.149).

Canair: En irsk dame som i begynnelsen av 500-tallet reiste til eneboeren Senan på øya Scattery Island (Inis Cathaig) for å fine sin "place of resurrection" (Simpson, Celtic 7.4.).

Tannoc: (500-tallet) 1+2+3+(4)+6: Hun var datter til den hedenske kongen i området rundt Edinburgh (1a), men ble sendt til klosterskolen til Monenna. Hun nektet å gifte seg med en hedensk prins (2a) og ble derfor utstøtt av faren og voldtatt av prinsen (2b). Faren prøvde å drepe henne, bl.a. ble hun satt i en båt uten årer (3c). Men båten drev i land på nordsida av fjorden ved Cullross hvor Serf hadde sitt kloster (4c). Der fikk Tannocs barn Mungo sin utdannelse (6a). Mungos andre navn er Kentigern, han ble senere biskop i Glasgow (= "Iglesias (Mun)Go", Simpson, Celtic 13.1.+25.1.).

Melangell: (500-tallet, død 590?) 1+2+3+(4)+(5)+6: Melangell (eller Monacella) skal ha vært en irsk prinsesse (1a) som kanskje var etterkommer etter Helen of Caernavon (Rees s.11). Hun flyktet fra et påtvunget ekteskap (2a) over havet (3a) til Wales. I en ensom dal (4d) bygde hun sin eneboerhytte (5a). Dalen hennes ble et tilfluktsted for dyrene (harer). Kirken i Pennant Melangell er bygget over skrinet hennes (6) (Attwater s.223; Palmer s.85).

Madrun: (500-tallet?) 1+(2)+3+6: Madrun (eller Materiana) var en walisisk dronningsenke (?, 2c) som måtte flykte med barnet sitt fra krigen over havet til Cornwall (3a) (Simpson, Saints s.142).

Canna: (500-tallet) 1+3+4+6: Canna var en prinsesse fra det keltiske Frankrike (1a) som giftet seg med Sadwrn (Saturninus). De reiste over havet (3b) til Wales og døde på øya Angelsey (4). Deres gravstøtte fra 530 finnes fortsatt i korveggen i kirka Llangan ("Llan"= "kirke"; "gan" = "Canna") nær Beaumaris på Angelsey (Rees s.81)!

Ive (Ia): (500-tallet?) 1+3+(4)+6: Ive (eller Ia eller Hya) var datter til en irsk høvding (1a+c) som reiste over havet til Cornwall til St.Ives (4c), og kanskje senere til Frankrike (Palmer s.211; Simpson, Saints s.77).

Etehelburga: (død 647) 1+(2)+6: Ethelburga var en kristen prinsesse fra Kent som gikk med på gifte seg med den ennå hedenske kong Edwin av Northumbria (2f) mot at han skulle love henne å lytte til forkynnelse av kristen tro. Hun ble dermed en som må ha påvirket Hilda (6b). Som enke ble hun abbedisse i Kent (2c) (Attwater s.101).

Hilda: (ca 614-680) 1+(4)+6: Hilda var i slekt (1b+c) med den første kristne kongen i York, Edwin. Begge ble døpt på påskedagen 627 i York. Hun ble leder for dobbeltklosteret for kvinner og menn i Whitby (4c). Der utdannet hun bl.a. 6 biskoper (6b). I England blir hun kalt for "kirkens mor" eller "kirkens juvel" (Attwater s.141; Simpson, Saints s.365).

Eanswyth: (død 640) 1+2+3+4+6: Eanswyth (eller Eanswida) var prinsesse fra Kent (1b) som nektet å bli giftet bort (2). Hun reiste over havet til et kloster i Frankrike (3b) og tilbake for å grunnlegge et nonnekloster på kysten i Folkestone (4c). Graven hennes er i Folkestone (6). Minnedagen hennes er enten 31.august (en av translationsdagene for Sunniva er 31.august) (Simpson, Saints s.293), eller 12.september (Attwater s.90).

Aelfledd: (600-tallet) 1+4+6: Aelfledd var en annen prinsesse av kongehuset i Northumbria. Hun var abbedisse i klosteret på øya Coquet Island (mellom Newcastle og Lindisfarne).

Bega / Bee: (600-tallet?) 1+2+3+(4)+5+6: Bega (= Bee) var en irsk prinsesse (1a) som flyktet fra et påtvunget ekteskap (2a) over havet (3a) til St.Bees i Cumbria (4c). I romanen "Credo" gjengir forfatteren M.Bragg kanskje en lokal tradisjon når han forteller om en hule (5). Også den gamle kirka i Bassenthwaite er oppkalt etter Bega (4e, Palmer s.172f). Bede forteller om en Begu (eller Heiu) som var elev av Hilda i Whitby (4c). Både Bragg og Simpson mener at det kan være samme person som Bega fra St.Bees, mens Attwater er usikker (Attwater s.47; Simpson, Saints s.292). Minnedagen hennes er 6. september (31. august og 7. september er translationsdagene for Sunniva).

Ebbe: (død 683) 1+(4)+6: Ebbe (= Ebba = Abb) var søstra til Kong Oswald av Northumbria (1b). Hun ledet dobbelklosteret (for kvinner og menn) i Coldingham på halvøya St.Abb`s Head (4c) nord for Lindisfarne. Det var på stranda nedenfor klosteret hennes at sjøoterne tørket føttene til Cuthbert. Hun ble veileder for sin niese Ethelreda (6b) (Attwater s.90; Palmer, s.118).

Ethelreda: (ca 633?-679) 1+2+4+(5)+6: Ethelreda (eller Audrey eller Ediltrudis) var prinsesse fra East Anglia (1b). Av politiske grunner måtte hun gifte seg men en prins, men forble jomfru (2d). Etter at mannen døde tidlig, ble hun eneboer på Isle of Ely som den gang var en øy i lavlandet ved vadehavet (4a, slik som Crowland; 5a). Igjen ble hun tvunget til å gifte seg, nå med kong Egfrith fra Northumbria. I 12 år levde hun som jomfru (2d). Etter at ekteskapet var blitt oppløst (2c), flyttet hun i 673 via Coldingham tilbake til Ely hvor hun er gravlagd under Ely Cathedral (6b) (Attwater s.101; Palmer s.118).

Sexburga: (død 699) 1+(2)+4+6: Søster til Ethelreda (1b), som enke (2c) grunnla hun et felleskap i Minster-in-Thurness nær Sheerness på Isle of Sheppey (4a) utenfor Themse-munningen. Senere etterfulgte hun Ethelreda som abbedisse på Isle of Ely (4a) (Attwater s.287; Palmer s.118).

Withburga: (død 743) 1+(4)+(5)+6: Den yngste søster til Ethelreda (1b) som ble eneboer (5a) i East Dereham. I 974 ble hennes skrin stjålet og ført til Isle of Ely (4a).Minnedagen hennes er 8.juli, samme dagen som Seljumannamesse! (Attwater s.330; Palmer s.128).

Erminilda: (600-tallet) 1+6: Niese til Ethelreda (1b), gift med kong Wulfhere fra Mercia, mor til Werburga (6a) (Attwater s.323; Palmer s.220).

Werburga: (ca 640-699) 1+4+6: Datter til dronning Erminilda, grandniese til Ethelreda (1b). Hun ble nonne på Isle of Ely (4a) og har grunnlagt flere klostre (6). Hennes skrin er i Chester Cathedral (Attwater s.323; Palmer s.138 + 219f).

Enfleda: (ca 626?-704) 1+(2)+(3)+(4)+6: Enfleda (= Eanfled?) var datter av kong Edwin fra Northumbria og Ethelburga av Kent (1b). Av politiske grunner måtte hun gifte seg med kong Oswy av Northumbria og ble hentet med båt over havet (3c, Simpson, Celtic 3.9.). Som enke (2c) ble hun sammen med sin datter Elfleda etterfølger av sin slektning Hilda som abbedisse i Whitby (4c+6b).

Elfleda: (død 714) 1+(4)+6: Datter til dronning Enfleda (1a). Hun ble nonne i Hartlepool og abbedisse i Whitby (4c). Bede forteller om et møte som hun hadde med Cuthbert på øya Coquet Island (4a) (Attwater s.95).

Winifred: (600-tallet?) 1+2+(4)+6: Winifred (eller Winefride) var av overklassen (1c) i Wales, en niese til Beuno. Hun nektet å gifte seg med en naboprins (2), og ble (nesten?) drept av ham. Her kom det opp en kilde som er blitt et kjent pilgrimsmål: Holywell (30 km vest for Chester). I følge legenden vekket Beuno henne opp fra de døde, og hun kom etterhvert til en dal i nordvest Wales (4d), Gwytherin, hvor hun døde for andre gang (Attwater s.329; Palmer s.221f; Rees s.79ff).

Pega: (død ca 719) 1+4+(5)+6: Søstra til eneboeren Guthlac. Han bodde i Crowland nord for Peterborough som den gang var en slags øy i lavlandet ved vadehavet (slik som Ely). Han og Pega var av kongelig slekt (1b+c). Pega som også var eneboer (5a) var med i hans begravelse i 714, men hun døde kanskje i Roma (Attwater s.226; Palmer s.143; Simpson, Saints s.144). Hun er altså nevnt i sammenhengen med øya i Crowland.

Samthann: (død 739) (1)+(2)+4+6: Samthann var fosterdatter til en irsk konge (1a). Hun giftet seg. Som enke (2c) ble hun abbedisse i Clonbroney (en øy? 4) i Donegal, nordvest i Irland. Hun har hatt innflytelse på den keltiske Culdee-reformbevegelsen (6b) (Simpson, Saints s.396).

Frideswide: (død 727) 1+2+(4)+6: Frideswide var en angelsaksisk prinsesse (1b) som flyktet fra et påtvunget ekteskap (2) inn i skogen og til elva Thames i Oxford (4c). Der grunnla hun et dobbelt-kloster forkvinner og menn (6). Hennes skrin er i Christ Church i Oxford (Palmer, s.187ff; Simpson, Saints s.333).

Kentingerna: (død 733) 1+2+3+4+(5)+6: Prinsesse Kentingerna fra Irland (1a) var dronningsenke (2c) og flyktet med sin sønn Fillan over havet (3a) til Skottland. Hun bosatte seg på øya Inchcailloch ("Island of the old woman") i innsjøen Loch Lomond (4b) nord for Glasgow hvor hun døde i 733. Hennes sønn Fillan (6a) bodde i en hule i Pittenweem (5c) på kysten nord for Edinburgh (Attwater s.184; Rees s.118+127f).

Ermenburga: (600-tallet) 1+4+6: Datter eller svigerdatter til kong Penda (1a eller b) og mor til Mildred og Milburga og Mildgytha. Hun ble abbedisse i Minster-in-Thurness nær Sheerness på Isle of Sheppey (4) utenfor Themse-munningen (Attwater s.226).

Mildred: (død ca 700) 1+3+4+6: Mildred var datter av Erminburga, søster til Milburga + Mildgytha og barnebarn av kong Penda (1). Hun reiste over havet til Frankrike for å få sin utdannelse (3b). Hun kom tilbake for å etterfølge sin mor som abbedisse i Minster på øya Isle of Sheppey (4) (Attwater s.226).

Edburga (of Minster): (død 751) 1+4+6: Edburga var en prinsesse (1b) som i 716 ble abbedisse i Minster på Isle of Sheppey (4) (Attwater s.91; Simpson, Saints s.389).

Sunniva: (900-tallet?)1+2+3+4+5+6 (Attwater s.295; Simpson, Saints s.234).

Litteratur som denne artikkelen bygger på:
- Attwater, Donald, og Cumming, John: A New Dictionary of Saints. Compiled by Donald Attwater. Edited and revised by John Cumming (Burns & Oates, Tunbridge Wells 1993)
- Bede: Celtic and Roman Christianity in Britain. Edited by Robert Van de Weyer (Arthur James, Berkhamsted 1997)
- Bragg, Melvyn: Credo (Hodder and Stoughton, London 1996) (Dette er en roman og ingen faktabok)
- Djupedal, Torkjell: Selja. Kulturhistorisk handbok (Selja forlag, Førde 1996)
- Henriksen, Vera: Selja og Stad - legender, saga og historie (Sogn og Fjordane forlag, Naustdal 1992)
- Palmer, Martin, og Palmer, Nigel: Sacred Britain. A Guide to the Sacred Sites and Pigrim Routes of England, Scotland & Wales (Piatcus, London 1997)
- Rees, Elizabeth: Celtic Saints. Passionate Wanderers (Thames & Hudson, New York 2000)
- Simpson, Ray: Celtic Daily Light. A Spiritual Journey through the Year (Hodder&Stoughton, London1997) (Dette er en andaktsbok som ikke alltid er nøyaktig med kildehenvisninger)
- Simpson, Ray: Saints of the Isles. A year of feasts (Volume two i tidebønn-serien "The Celtic Prayer Book") (Kevin Mayhew, Buxhall 2003) (Dette er del av en tidebønn-serie, og ingen ren fakta bok.)

Denne artikkelen ble publisert 29.11.2005