Pilegrimstur:
Fra Hovden til Røldal 2007

Tidlig i juli samlet nesten 40 spente pilegrimmer seg på Hovden Fjellstoge. Sammen skulle de gå over fjellet til Røldal stavkirke. Pilegrimsprest Birte Løvåsen har vært primus motor for pilegrimsturene til Røldal denne sommeren, og adrenaline.no var med på den første av fire turer over fjellet.

Av Lars

Den første kvelden var det informasjon og kulturinnslag på Hovden Fjellstoge. Blant annet viste undertegnede lysbildeserien ”Tanker fra en pilegrim underveis”, med bilder fra Lindisfarne. Gruppen som skulle gå over fjellet var veldig forskjellige. Tre gutter i 6. klasse var de yngste, mens eldste deltager var 71 år gammel. Form og erfaring var også spredt, men alle hadde de et ønske om å gå denne ”nye” pilegrimsruten til Røldal.

Morgenen etter møtte oss med lett regn, og dagen startet i Hovden Fjellkirke. Her var det nattverd, og en veldig flott preken av den lokale presten. Han siterte C.S. Lewis som har sagt: ”I det 19. århundre mistet mennesket Gud, i det 20. århundre mistet det seg selv”. Presten mente at fortsettelsen på dette sitatet måtte være: ”Og, i det 21. århundre prøver mennesket å finne igjen både Gud og seg selv. Dette synliggjøres i blant annet pilegrimsbevegelsen.”

Vi ble så kjørt til Breive, og skulle gjøre unna turens lengste oppoverbakke som start. Her gikk vi litt feil, men kom oss etter hvert over tregrensen. Derfra ble det lett gange inn til Sloaros. Regnet fulgte godt med oss, men like før Sloaros letnet det. Klærne fikk tørke opp litt, og litt næring kunne inntas. Men, snart var regnet der igjen…

På Sloaros ventet det middag som de første hadde laget, og snart sto det også en lavvo klar for de som ikke fikk plass inne i hytta. Klestørk er enkelt på denne flotte hytta til Turistforeningen, så ingen behøvde å starte dag to med våte klær! På kvelden fikk vi noen stev av Bjarne Tveiten (se til slutt), og undertegnede leste novellen ”Kaféen i Surate” av Leo Tolstoj. Deretter avsluttet vi kvelden med ”Deilig er jorden.”

Morgenen etter var overskyet men tørr! Hele gjengen var klar halv ti, og vi kunne starte vandringen mot Holmevassbu. Etter en stund ble det klart at noen ikke ville klare å komme helt til frem, og dermed gikk tre tilbake til Sloaros. Disse ble hentet ut senere på dagen. Terrenget bortover mot Holmevassbu er relativt flatt, men småkupert. Her fikk vi oss en felles lunsj, og pilegrimspresten holdt sin første refleksjon underveis. Etter refleksjonen var det mulig å vandre en time i stillhet.

Ned mot demningen ved Holmevatn var det en del snø, og nede ved demningen var det enormt med fluer. Disse forsvant heldigvis da vi kom opp i høyden igjen. Så fulgte vi høyden rundt den siste halvøya frem mot bekken som renner ut av Holmevatn. Vi var litt usikker på hvordan denne skulle krysses, men da vi kom frem så vi at den var demmet opp. Dermed var både demning og snø alternativer. Deretter fulgte en stigning på nesten 100 høydemetre, før vi kom inn på sti igjen. Herfra er det ”straka vegen” til Holmevassbu, men det er lengre enn man skulle tro…

Det var deilig å komme frem til middag i dag også. Selv om Holmevassbu er mindre enn Sloaros, så fikk de fleste plass innendørs denne dagen også. På kvelden var det ny info ved pilegrimspresten, stev fra Bjarne Tveiten, novelle av Tolstoj ved undertegnede og til slutt leste Asbjørn et dikt fra ”Veimerker” av Dag Hammarkjöld.

Denne natten lå undertegnede i et lite ettmannstelt, og våknet et par ganger av noen vindkast. Utpå natten måtte noe regntøy og klær reddes inn i gangen på hytta, ellers hadde de vel vært kilometre av gårde om morgenen…

Vind og tåke i høyden gjorde at den tredje dagen ble lagt om litt i forhold til opprinnelig plan. Den gikk ut på at vi skulle gå mot Haukeli, for så ta av mot vest å gå syd for Vassdalseggi. Her er det sti, og vi skulle gå den et par km mot nord før vi igjen skulle ta av mot vest. Denne ruta går opp mot 1400 meter over havet, og med tåke fra ca 1200m ville det blitt mye whiteout. I forhold til pilegrimmer i gamle dager har vi både høydemåler, GPS og kart med oss. Likevel er ikke turopplevelsen den samme i komplett whiteout. Dessuten var vinden ganske kraftig på Holmevassbu, og erfaringsmessig blir den ikke mindre stri i høyden. Dermed var også faren for nedkjøling tilstede.

Men, ruta ned til Haukeliseter har også sine utfordringer. Et par snøbruer bortover mot Turistskaret krevde nøye vurdering. Stigningen opp selve Turistskaret er også ganske bratt. Så tidlig i juli var det mye snø, og fonna i Turistskardet må ha vært 4-5 meter høy…

Vandringen gjennom Turistskardet gikk fint, og vi tok en god lunsjpause syd av Vassdalstjønn. Her ble det nok en refleksjon ved pilegrimspresten, og mulighet til å fortsette vandringen en time i stillhet.

Ned Vassdalen var det fantastisk vakkert, og stemningen var stigende. Vel nede ble vi busset bort til Haukeliseter. Her var det suppe, før ferden gikk videre til Kaldevatn. Vi rakk kolonnen forbi tunnelen med 10 sek, og var veldig fornøyde! Snøen stengte veien opp til demningen ved Kaldevatn, så vi fikk en liten stigning. Vel oppe ble det et kaldt bad, og så kunne vi innlosjere oss i lavvoer som sto ferdige for oss. Dessuten var grillen varmet opp, og vi fikk deilig lam!

Solnedgangen denne kvelden var helt spesiell, og mange husker nok denne som ett av turens desiderte høydepunkter!

”Du vet ikke hva du har savnet før du har funnet det.”

Så var vi klare for den siste dagen, og i lett regn gikk vi mot Gluggvardskaret. Her måtte vi opp i 1300-meters høyde, og vi møtte tåka på ca 1200 meter. Dermed var det frem med kompass, GPS og høydemåler. Med disse hjelpemidlene var det ikke noe problem å gå igjennom skaret, selv om sikten på det dårligste var nede i 20 meter. Når det da bare er snø, så er det ikke mange faste holdepunkter...

På vei nedover igjen møtte vi en sauebonde. Han ble vel mildest talt overrasket over å finne en haug med pilegrimmer på fjellet. At han i tillegg ble tilbudt kaffe og fikk være med på refleksjonen til pilegrimspresten var nok heller ikke helt ventet. Antagelig vil han ha vanskelig for å bli trodd hvis han forteller om fjellturen sin denne dagen.

Vi fulgte Austmannabekken på sydsiden ned til veien. Vel nede på veien er det jo lettgått ned til Røldal. Men, det er mange høydemetere. Dermed var det slitne bein som til slutt fikk avkjøling i Røldalsvatnet. Noen badet til og med hele kroppen!

Herfra er det kort vei bort til Røldal stavkirke, og det var godt å komme frem. Pilegrimspresten holdt en kort og sterk seanse med hjelp fra et par av deltagerne. Utrolig hvor mye ressurser det finnes i en sånn gjeng!

Etterpå smakte middagen på skysstasjonen fortreffelig, før vi ble skysset ut til Valldalen og campingplassen her. Der begynte nemlig den årvisse korsvandringen ned til Røldal stavkirke. Dermed ble 5-6 nye kilometre lagt til de drøye 2 milene fra før på dagen. Vandringen har 14 poster som tar for seg Jesu lidelseshistorie, og tok drøye to timer. Derfor var det mange slitne pilegrimmer som ankom til midnattsmesse klokken 23. I følge ortodoks kalender er det  jonsok 7. juli, og et sagn forteller at krusifikset i Røldal svetter denne natta. Hvis en berører denne svetten kan man bli helbredet. Mange vandret til Røldal for å oppleve dette, og kirken var faktisk valfartsmål nummer to etter Nidaros i gamle dager.

Midnattsmessen sluttet akkurat midnatt, og jeg ble sittende igjen for å se på krusifikset. Men, det svettet ikke. Ikke litt engang. Likevel er det spesielt å sitte der. Her har det sittet forventningsfulle mennesker gjennom århundrer. Historien ligger i treverket i kirken...

Under kirkekaffen fikk vi utdelt pilegrimsbevis, og så gikk bussen tilbake til Hovden Fjellstoge utpå natta. Pilegrimsvandring fra Hovden til Røldal kommer antagelig tilbake. Nesten 150 påmeldte til årets vandringer tyder på det. Dette er en tradisjon vi bør holde vedlike, og det er en flott tur!

Sloaros, 4. juli

1.
Tre stutte stev om ein tøffe dage –
Opp Breivelia og Krossloskaret!
Det reiv i legger, i føter – lår –
Siste kilomet’ran’ på viljen går!

2.
Mens regnet hølja så vi blei våte –
Det rann ned fjeset, som skull’’ vi gråte.
Men for kvar enkelt det kjendest godt –
Tenk; me greidd’’ strabasane – kjempeflott!

3.
No sit me pil’grimar her på hytta –
Dei våte kleda me har fått bytta!
No summar stemmer frå benk og bord –
Latter sladrar tydleg om glede stor.

Holmevatn, 5. juli

1.
Me gjekk frå Sloaros utpå dagen –
Med mot i brystet og mat i magen.
Me gløymde verkande rygg og lår –
Fordi regnet uteblei – nesten då!

2.
Med Holmevatn vi vandra dammen –
Litt nerver hadd’’ me visst alle sammen!
Der summa mengder av iltre mygg –
Godt at ingen stilte med naken rygg!

3.
Så sit me mørbanka andre kvelden –
Me pilegrimar og nyter elden.
På nytt det summar frå vandrarmunn –
Timan’ etter kveldsmat er høgtidsstund.

Kaldevatn 6. juli

1.
Til Kaldevatn me skulle vandre –
Men ver og føre kravd’ vegar andre.
Til Hauklisæter me drog i flokk –
Og opp Turistskaret fekk me nok!

2.
På Hauklisæter, der Bjørnar venta –
Me supp’ og brødskiver kunne henta!
Så derfrå turen til Kald’vatn gjekk –
Og der venta Oscar med mat – ja gjett!!

3.
Me sit og nyter ei kveldsstunds strålar –
I midten sit det ein gjeng og bålar.
Ein knallhard dag har det vore, ja –
Men du store verda, vi har det bra!

4.
Og barske damer og ditto karar –
Dei gjekk i isvatnet – at dei klarar!
Me andre held oss med sveitteeim –
Sparer badet til at me kjem oss heim!

5.
Så var det lammelår, røykt og pleia –
Det smaka himmelsk, her inn på heia!
Ein perfekt slutt på ein kjempedag –
Me har hatt det suverent, me i lag!

6.
Til slutt: i dag var det dette ordet –
Som Birte gav oss å tenke over:
Ja, kvifor er du her, eigentleg? –
Og for oss så har det gått troll i ord…

Bykle, Gosen, 8. juli ( om Røldal 7. juli )

1.
Frå Kaldevatn til Gluggvardsskaret –
Me gjekk i skodd og ein iskald nare.
Det tappa krefter or sliten kropp –
Men me greidde alle å kom’ oss opp.

2.
Frå Gluggvardsskaret til Røldal vene –
Me gjekk frå vinter- til sommarscene.
I Røldal kyrkje ei høgtidsstund –
Ispedd kloke ord ifrå vandrarmunn.

3.
På skysstasjonen me åt oss mette –
Før me gjekk krossvandring – skog og slette.
Med bøn og skriftlesing turen vart –
Ei naturoppleving så sterk og sart…

4.
Og midnattsmessa med orgeltonar –
Med krusifikset som framme tronar.
Med Gloria på latin – me sat –
Og me kjend’at dette er sjelemat…

¤¤¤

Til slutt ei strofe til alle saman –
Med takk for fellesskap, hjelp og gaman!
For meg vart ferda eit under stort –
Noko av det gildaste eg har gjort.

¤¤

Eit par ordforklåringar:
nare: vindtrekk – kald og fuktig
sjelemat: Ordet kan lett mistydast.  For meg er det eit plussord – nærande og sunn mat for sjela – verken meir eller mindre.

Novellene undertegnede leste av Leo Tolstoj finnes i:

Tolstoj, Leo (2001) Fortellinger og legender. Verbum Forlag.

De tre fortellingene som ble lest underveis var:

• Kaféen i Surate (etter Bernardin de St. Pierre) - 1891
• For kostbart (etter Mapupassant) - 1891
• Tre spørsmål - 1905

De som har lyst til å finne ut mer om Tolstoj kan lese "Skriftemål", og/eller biografien til Geir Kjetsaa (Lev Tolstoj).

Denne artikkelen ble publisert på adrenaline.no/keltisk.no 15.7.2007.

Galleri
Her finner du 33 bilder fra pilegrimsvandringen.

Hovden Fjellstoge sitt pilegrims-prosjekt arrangerer i 2007 fire turer fra Hovden til Røldal. Pilegrimsprest Birte Løvåsen er med på alle turene.

Fædrelandsvennens journalist Heidi Ditlefsen var med på den første vandringen, og hun skrev en flott feature i avisen. Her er det også et eget billedgalleri.

Diktet Asbjørn Hovland leste fra "Veimerker" av Dag Hammarkjöld var slik:

Trett
og ensom.
Trett.
Så sjelen verker.
Nedover berget
siler snevann.
Fingrene er stumme
knærne skjelver.
Det er nå,
nå du skal prøves.
Andres vei
har hvileplasser
i solen
der de møtes.
Men dette
er din vei
og det er nå,
nå, du ikke må svike.
Gråt
om du kan,
gråt
men klag ikke.
Veien valgte deg -
og du skal takke.