Pilegrimsgang med pilegrimssang

For femte året på rad har Frikirkens Studiesenter arrangert pilegrimsvandring til øya Lindisfarne i England i samarbeid med Community of Hilda & Aida og den norske avdelingen AnamCara. Vandringene blir stadig mer populære; invitasjon til årets vandring ble lagt ut på nettet i oktober, og i løpet av tre uker var den fulltegnet.

Av Anne Kristin Aasmundtveit

RastVandringen går over fire dager, ca 2,5 mil per dag. Det er krevende, men ikke for krevende for nordmenn som er vant til å gå søndagsturer i skog og mark. Under vandringen utvikler vi fellesskap, både mens vi går og når vi koser oss med velsmakende måltider om kvelden. Vi går fra den pittoreske byen Melrose i Skottland, krysser grensefjellene til England og ender på den sagnomsuste øya Lindisfarne. Der får vi tid til å lande, med fire dagers meditativ retreat.

Kulturlandskap
Årets vandring fant sted rundt St. Hans, med 20 pilegrimer fra ulike steder i Norge og ulike sammenhenger. Bagasjen ble fraktet, som den blir på disse reisene, og med lett tursekk og lett bekledning gikk følget inn i dager av strålende vær og grønt, grønt landskap.

Grønt landskap

Mye godt underlag å gå på, over fjell, hengebroer, havnehager, langs elver og en sjelden gang inn i små byer eller tettsteder. Dette er trakter som oser av historie; her i nærheten gikk nasjonalpoeten Robert Burns og sang kjærlighetsviser til alle damer han så, sir Walter Scott satt i slottet sitt og skrev romaner fra middelalderen, i kirkeruinen i Melrose ligger hjertet til frihetskjemperen Robert Bruce begravd, og vi passerer stedet der Thomas Rimsmed etter sagnet møtte alvedronningen og fulgte henne inn i fjellet. Leden vi følger heter St. Cuthberts vei og følger i sporene til en av helgenene som holdt til på Lindisfarne, men vandret rundt blant folket i dette området.

Sang og føde
Pilegrimsfølget anno 2010 var preget av to ting: Vennlighet og sang. Utstyrt med sangboka Sanger fra Lindisfarne og noen stødige stemmer, sang pilegrimsfølget seg gjennom ti mil, og sangen steg til nye høyder da følget ble møtt av all vennligheten hos vertskapet i det felleskirkelige og internasjonale Aidan og Hilda-fellesskapet på Lindisfarne. - Det eneste jeg angrer på, er at jeg ikke spiste en ekstra pavlova (=marengskake) da anledningen bød seg, smiler en av pilegrimene. For enkelte var det et lite skår i gleden at kaffen, på engelsk vis, ble servert etter desserten. Men ”nød lærer naken kvinne å spinne”: enkelte satt og pirket så lenge i en himmelsk, hjemmelaget sitron- og limemousse at damene rundt bordet ble bekymret, ”liker han ikke maten?”, til det viste seg å være vestlandstahet og strategi å drøye så lenge at kaffen måtte komme på bordet…

God tid
Tid til å gå, tid til å lande. Tid til ettertanke og undervisning. Flere i pilegrimsfølget har gitt uttrykk for at denne vandringen og retreaten har hatt betydning for deres tro. Den har også vært en tid til å kjenne at føttene møter fundamentet, at man blir re-koblet (re-connected) med jorda, vår mor. Tid til å møte elementene; kjenne vinden i ansiktet, sanden under føttene, sola som kysser nakken og se bølgene som bryter innover stein og sand. For noen har Trond Granlund nynnet langt bak i hodet et sted:

Jeg har vandret i støvete gater,
gått langs hver landevei.
Jeg har sett etter vannet som renser
og nå vil jeg la det skylle over meg.

- De siste årene har Graham Booth, lederen for retreatstedet, tatt oss med på en meditativ vandring på øya. Han er hobbygeolog og –biolog, og får oss til å se og lese naturen rundt oss. Han viser for eksempel hvordan merkene fra siste istid sitter igjen i fjellet og forteller sin historie, og så stiller han spørsmål som kan gjøre naturens erfaring til vår. En ”preken” på en helt annerledes måte enn vi er vant til!

Siste strekk ut til Lindisfarne

Å være
Det er en tid for ikke så mye ”gjøre”, mest bare ”være”. Hvor noen prøver forsiktig ut tanker man har i Aidan og Hilda-fellesskapet, at hvert menneske har en sang i seg, en tone, som kan forløses. Prøver forsiktig mot vann og vind, og bare selene hører på, men det lyder som en velsignelse:

Peace to you,
peace of the air flowing out to you,
peace of the stars shining out to you.
Peace to you.

(Fred være med deg, fred fra luften som omgir deg, fred fra stjernene over deg. Fred være med deg.)


Denne artikkelen ble publisert på keltiskfromhet.no 29. januar 2008.

 

Disse pilegrims- vandringene har blitt svært populære. Antagelig blir det nye muligheter i 2011, men allerede nå står mange på venteliste...