CD-anmeldelse Moya (= Máire) Brennan er the first lady of celtic music i følge hennes webside www.moyabrennan.com. Ofte blir hun kalt storesøstra til Enja. Jeg vil heller si det omvendt: Enja er lillesøstra til Moya. Moya er den eldste i den store musikalske søskenflokk som på 50- til 70-tallet vokste opp i Donegal i nordvest Irland. Det var et katolsk og kulturåpent hjem hvor de var stolte og bevisste på sine gæliske røtter. Bestefaren til Moya har for eksempel oversatt den gamle irske salmen Be thou my vision tilbake til gælisk-irsk, etter at den i lang tid bare hadde vært kjent på engelsk. Sammen med brødrene sine og onkel og søskenbarn startet Moya familiebandet Clannad (står for: Clan/familie fra Dore). De var en av de første som brukte gælisk på TV. Og de ble en av døråpnere for den bølge av irsk musikk som har kommet siden. I sin selvbiografi The other side of the rainbow forteller Moya åpenhjertet om kjendislivets skyggesider: Om lav selvtillit, rus, abort, samlivsbrudd. Men også hvordan hun fant tilbake til den kristne tro, godt hjulpet av bl.a. fotografen Tim Jarvis som hun giftet seg med i 1991. Med gjenvunnet selvtillit og gjenfunnet kristen tro har hun gitt ut flere soloalbum siden, 2 av dem med et klart keltisk kristent preg: Perfect Time (1998) og Whisper to the Wild Water (1999). Kristen tro er for henne en viktig del av den keltiske arven fra de siste 1700 år. På sin jule-CD An Irish Christmas (2005) framfører hun tradisjonelle engelske og irske julesalmer. Dessuten en selvskreven sang, I still believe in Christmas. Moya spiller selv irsk harpe, og hun har vært involvert i alle musikkarrangementer. Ektemannen Tim er med som Executive Producer og på keyboards, og deres 2 barn synger med på Glade jul (Silent Night) på gælisk. På minst 3 av sangene bruker hun gælisk. For Moya er sterkt knyttet til sine røtter. Lenge har hun skrevet navnet sitt på gælisk (Máire), først de siste årene har hun fulgt sin søster Enja (Eithne på gælisk) med å skrive slik uttalelsen blir på engelsk: Moya. Hun er brobygger mellom det moderne Irland og dens gamle keltiske røtter, mellom kristen tro og samfunnets kultur, mellom irer og engelskmenn, og mellom katolikker og protestanter. Hun er jo selv irsk katolikk som er gift med en engelsk protestant. Sangene har gjennom instrumenter og arrangementer fått et fint irsk preg. En av salmene er Jeg synger julekvad (In Dulci Jubilo). Irene må være glade i den. For jeg har sett den på flere irske plater. I det kristne ungdomsmiljøet jeg vokste opp i, brukte vi denne melodien med irsk arrangement til folkedans. Moya har en eterisk altstemme. Mange synes med meg at den er nydelig,
og spesiell. I følge hennes hjemmeside var hun i Fagerborg kirke
i Oslo forrige helg, og jeg oppdager dette først nå, altfor
sent … (Mecky Wohlenberg, 3. uke i advent 2005)
|
CD: An Irish Christmas.
Moya Brennan (2005) (FIERCD19) |